Skal taxi være et yrke?

Opplæring og kvalitetskontroll er nødvendig. Det er en grov undervurdering av drosjeyrket å mene at hvem som helst bare kan sette seg i en bil og slå på gps-en, mener Petter Karlsen i Taxiskolen.

"Det er jo bare å sette seg inn i bilen og slå på gps-en". Det sa en Oslo-politiker i en debatt på facebook om taxi, Uber og delingsøkonomi. Det står i sterk kontrast til uttalte forventninger fra politikere, kunder og Forbrukerrådet.

- Det er også en grov undervurdering av drosjeyrket, sier kursleder i Taxiskolen, Petter Karlsen.

Vegdirektoratet inviterte i 2013 taxiforbundet til et samarbeid. Resultatet ble en læreplan for en sjåførutdanning på 20 timer, "Taxisjåførutdanning grunnkurs", som skulle bli iverksatt i løpet av 2014. Dessverre har ingenting skjedd ennå, saken ligger i departementet.

Petter Karlsen mener at kvaliteten på noen av drosjesjåførene, spesielt i storbyene, kan bli bedre. - Det er derfor taxiforbundet gjennom Taxiskolen og de større sentralene driver aktivt med kursvirksomhet, og det er derfor vi ber myndighetene heve terskelen, i stedet for å senke den. Blant annet ved å gi sentralene økt styringsrett, ha offentlig kontroll med løyvekursene, og innføre et grunnkurs for sjåfører.

- Alle disse forslagene har ligget i departementets skuffer i flere år, og vi håper de nå blir tatt fram og innført, sier Karlsen.

Lønnsomhet er grunnleggende

En av grunnpilarene i reguleringen er at den skal sikre en markedsbalanse, og dermed at drosjeyrket er til å leve av. Det er samtidig forutsetningen for god rekruttering, yrkesstolthet og stabile sjåfører med erfaring.

- Det er en ond sirkel med færre turer, som kompenseres dels med høyere priser og dels lengre arbeidstid. Rekrutteringen svekkes fordi lønnsevnen blir for svak, spesielt for sjåfører som er avhengig av gatemarkedet, sier Karlsen.

Løsningen er reell behovsprøving, med færre drosjer, sammen med skjerpede krav til kvalitet, mener han.

- Vi er en av landets beste næringer i integrering, men hvis terskelen er for lav og kontrollen for dårlig, får vi sjåfører som kommer inn i yrket før de har lært ordentlig de norske kodene og yrkets servicestandarder, sier Karlsen.

Grunnkurs for sjåfører

Grunnkurset på 20 timer som er foreslått av Vegdirektoratet, har altså blitt liggende i Samferdselsdepartementets skuffer.

Forslaget går ut på at en kandidat først må passere to inngangsterskler, norsk språk og godkjent kjøreadferd.

Undervisningsplanen har deretter en innledende time om hovedmålet for utdanningen. I Modul 1, på to timer, skal en gjennomgå lovverket som regulerer taxitransport, arbeidsbestemmelser, grunnleggende servicefunksjoner og forståelse og løsning i konflikt- og stressituasjoner.

I Modul 2, på fem timer, er temaets sjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Her skal eleven blant annet ha kjennskap til risiko i taxidrift, organisasjonene i arbeidslivet, kosthold og rusmidler, opptreden ved uhell, ran o.l, lovverket om arbeidsavtaler, arbeidsmiljø etc.

Modul 3, på to timer, handler om kjøretøyteknikk og sikring i bil, blant annet barn og last.

Modul 4, på fem timer, handler om taxitransportens vilkår. Her skal eleven få kjennskap til regler og kostnader knyttet til taxidrift, markedsmessige vilkår, betalingsformer og sentralenes stilling i taxiyrket.

Endelig skal Modul 5 (5 timer) handle om service og personlig framtreden. Herunder kundens klageadgang, utfordringer knyttet til kulturelle forhold, behandling av passasjerer med spesielle behov, ogsåvidere.

Offentlig eksamen

Det foreslås en skriftlig prøve under offentlig kontroll, der 65 prosent riktige svar må kreves for bestått eksamen. Arbeidsgruppa ser for seg at kompetansebeviset kommer inn som en egen førerkortkode, og at alle som ønsker å gå inn i taxiyrket må bestå eksamen før de kan motta kjøreseddel. Eksisterende drosjesjåfører og løyvehavere må bestå eksamen innenfor en overgangsperiode.

- Jeg tror ikke det er mange som vil mene at et slikt 20 timers kurs ikke er nødvendig, og at all opplæring kan erstattes av at kundene gir sjåføren stjerner etter en tur. Det må bli fortgang i denne saken, mener Karlsen.

Løyvekursene

Som løyvehaver må en alt i dag ha et obligatorisk kurs og avlegge eksamen, men kontrollen er for tilfeldig. NT har lenge krevd offentlig kontrollert eksamen, og på landsmøtet i oktober i fjor, lovte daværende statssekretær Jon-Ragnar Aarset at det ville komme i vår.

I løyvekurset er det gjennomgang av lover og regler for å ha ansatte, herunder HMS. I tillegg alt som har med drift av et drosjeløyve å gjøre - krav, muligheter og økonomi. - Alle som skal drive næring, trenger dette, sier Karlsen.

Mange gode sjåfører

Det er tusenvis av eksempler hver dag på at drosjeeiere og andre sjåfører landet rundt gjør en solid og god jobb. I forrige TAXI trakk vi fram Haugaland Taxi, som fikk servicekruset, og Narvik Taxi, som ble kåret til årets servicebedrift i sin region. Mange ganger tidligere har sentraler og enkeltsjåfører fått priser rundt omkring i landet.

Likevel har næringen som helhet en omdømmeutfordring, og - som sagt i fylkesledermøtet i februar - det leveres for ujevn kvalitet.

Næringen må ta kundebehandling og service på dypeste alvor, og myndighetene må også hjelpe oss med å få bort de hindringene som ligger i dagens lovverk, sier Petter Karlsen.

- Det er et paradoks at mange av de samme som krever økt kvalitet i næringen, vil ha avregulering, noe vi mener vil gjøre problemene større. Det viser erfaringene fra mange land der besøkende må advares mot useriøse deler av næringen.

Det bør ikke være noe mål å gjenta deres feil i Norge, mener Petter Karlsen.

AH. Fra TAXI nr 3, 2016.

Norges Taxiforbund

Jerikoveien 26, 1067 Oslo 
Tlf: 23 21 04 00
E-post: post@nortaxi.no

Følg oss:

Design: Tenk Kommunikasjon // Utviklet av: iMaker