Taxiforbundet og statsbudsjettet 2007

Generelt
Norges Taxiforbund mener generelt at det fremlagte budsjettforslag er et godt budsjett. Spesielt er forbundet fornøyd med hovedtrekkene i forslaget til budsjett for Samferdselsdepartementet.

Differensiert arbeidsgiveravgift
Gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgift vitner om godt arbeid, av sittende og avgåtte regjering. Forbundet har dog merket seg at forslaget for den nye sone Ia, bygger på en ordning med bagatellmessig støtte til mindre bedrifter. Transportforetak blir utelatt fra slik støtte. Vi antar derfor at slike foretak gis prioritet til annen støtte som kan kompensere merkostnadene for disse næringer.

Bilavgiftene
De foreslåtte endringer i engangsavgiften var som forventet, med innføring av et CO₂-element i beregningsgrunnlaget. For drosjenæringen representerer ikke endringene noe dramatikk. Nær 90 prosent av nybil-investeringene i næringen er dieselbiler, og med bruk av filterteknologi som skal beskytte mot større NO_x-utslipp. Forbundet vil det kommende år satse på informasjon overfor medlemmene, om miljøvennlige alternativer og deres rekkevidde. Forbundet stiller seg foreløpig avventende til fremtidige forslag om endringer i avgiftene for dieseldrevne kjøretøy og deres bruk.

Norges Taxiforbund har, overfor Finansdepartementet, foreslått at "refusjonstida" for drosjenes avgiftslette endres fra dagens tre år til alternativet "to år eller 200.000 utkjørte km". Dette for å stimulere til mest mulig miljøvennlige og trafikksikre biler.

NTP - målene
Norges Taxiforbund registrerer at etterslepet i veivedlikeholdet ikke øker, med forslaget til veibudsjett. Innenfor de rammer som er gitt, kan vi støtte de prioriteringer som er angitt under programkategori 21.20 Vegformål. Det understrekes at de vedtatte NTP-rammer må følges opp, også i kommende budsjetter.

Kollektivtrafikksatsingen
TØI's reisevaneundersøkelse viser at 8 prosent av kollektivreisene skjer med taxi. Både i by og land spiller drosjene en vesentlig rolle i samspill med annen kollektivtrafikk, for effektiv, sikker og miljøvennlig nærtrafikk. Dette syn på drosjenes rolle etterlyses, når vi kommer til de enkelte tiltak. For bompenger på offentlig vei er rutetransporten fritatt, mens drosjer avgiftsbelegges fullt ut. Vi etterlyser derfor et helhetssyn mht drosjenes samfunnsmessige betydning, bl a i regelverket for bompenger på offentlig vei og også i forhold til infrastrukturselskaper som Avinor AS.

Reguleringa av drosjenæringa
I budsjettframleggets kap 5.10 omtales Reguleringa av drosjenæringa, og det konkluderes med at "Departementet vil kontinuerlig vurdere tiltak som kan betre drosjetenestene, og vil ev. kome tilbake til Stortinget på eigna måte."

Forbundet tar til etterretning at det er et flertall i Stortinget for å opprettholde Yrkestransportlovas antallsregulering av drosjeløyver. Men selv innenfor den rammen må det skje modernisering av et lovverk som knapt har endret seg siden krigen. Forbundet mener bl a at det må stilles kriterier for håndheving av behovsprøvingen, krav til sentraler og at bestemmelsene om kjøreplikt og lignende må tilpasses dagens virkelighet. Vi frykter en fortsatt lapping på gammelt lovverk, men ønsker i stedet en samlet vurdering framlagt for behandling i komitéen.