Prisreguleringen av drosjetjenester

Drosjenæringen er i dag eneste ikke-subsidiert næring hvor markedspriser reguleres i forskrift. 1. mai 2000 ble taxisentralene i de største byområder unntatt fra prisreguleringen, med begrunnelse om at det var etablert konkurranse mellom taxisentraler i disse områder.

Norges Taxiforbund ber om en snarlig oppheving av maksimalprisreguleringen, med følgende begrunnelse:

- Unntaket som ble innført 1.5.2000 omfattet ca 60 prosent av taxiturene i Norge samlet.

- Prisforskriftens § 1 definerer virkeområdet for prisforskriften. Transporter som foregår etter inngått kontrakt etter forhandling mellom oppdragsgiver og drosjesentral, i praksis offentlig betalt transport, er her unntatt fra prisreguleringen. Slike kontrakter var tidligere i praksis knyttet opp mot maksimalprisregulativet, men er nå erstattet med bruk av anbudskonkurranser.

- I forbindelse med overføring av ansvar for syketransport fra trygdeetaten til de regionale helseforetak, endret man kontraktsinngåelse for denne type transport fra direkte bestilling til utlysing som åpne anbudskonkurranser. Til grunn for vedtaket lå bl a Konkurransetilsynets vurdering av at det med adgang for turbiler i dette marked, var det tilstrekkelig konkurranse tilstede for bruk av anbud.

- I de fleste fylkeskommuner har man fulgt opp med innføring av anbud for skoleskyss, TT-transport mv. Konkurransen er med det ytterligere forsterket.

- Med bruk av anbud i så godt som all offentlig betalt transport, gjelder maksimalprisene formelt nå kun spotmarkedet utenom storbyene. Dette utgjør anslagsvis 10-15 prosent av taxiturene på landsbasis.

- Maksimalprisene, som fastsettes av Konkurransetilsynet, ligger i dag betydelig under observerte markedspriser i de uregulerte områder. Dette skyldes bl a at selve prosedyren for fastsetting av maksimalprisene er lite effektiv, tar lite hensyn til svingninger i markedet og bærer preg av vilkårlighet i nivåfastsettelsen. Erfaringsmessig er takststrukturen i maksimalprissystemet også til hinder for å påvirke tilbudet etter etterspørselen, f eks til svingninger i etterspørsel over døgnet og ukedagene i forhold til når bilene er i drift.

- Samtidig (mis-)brukes maksimalprisene som referansepunkt for flere anbudsutlysere, slik at den indirekte påvirkning forhindrer reell prisdannelse i anbudsmarkedet slik konkurransepolitiske hensyn forutsetter.

Norges Taxiforbund minner i brevet om at Konkurransetilsynet i sin evalueringsrapport av 15.5.2001 konkluderte med at overgangen til fri prissetting hadde fungert tilfredsstillende i de uregulerte områder. Det er meget sannsynlig at det vil fungere like bra ved en full oppheving av prisreguleringen i andre områder. For det første er eksistensen av reell konkurranse langt mer utbredt i alle deler av landet, enn tilfellet var i 2000. Videre finnes det virkemidler utenom selve prisreguleringen som kan møte eventuelle misbruk av lokal markedsmakt i form av (ublue) høye priser. Slike virkemidler er hjemlet både i konkurranseloven, pristiltaksloven og yrkestransportloven (som bl a åpner for tildeling av flere løyver i en slik situasjon).

Forbundet minner også om at Konkurransetilsynet så tidlig som i brev av 8.juni 1998 foreslo full avvikling av prisreguleringen, selv om etableringsadgangen fortsatt var regulert av samferdselsmyndighetene.