Sentraltilknytningsplikten innføres

Forslaget fra regjeringen fikk flertall i Stortinget forrige uke. Der stemte regjeringspartiene med støtte fra SV og Rødt i tillegg til én av to representanter fra Mdg for forslaget om å innføre sentraltilknytningsplikten. 

SV sitt alternative forslag som var mer omfattende, ble stemt ned. «Vi kommer alternativt til å stemme for regjeringen sitt forslag, men er skuffet over at vi ikke tar denne muligheten til å utvide kravene når vi nå har denne muligheten. Vi har valgt å lytte til næringen, som selv har kommet med dette forslaget. Det er synd at regjeringen ikke ønsker å følge oss på dette punktet. Løyvehaver skal formidle til sentral, de opplysningene som sentralen har krav på å ivareta, og at turer skal formidles gjennom sentralens formidlingssystem. Vi mener dette ville vært et bedre forslag hvor vi har valgt å lytte til næringen. Det er synd at regjeringen ikke kunne møte oss på dette punktet. Det forbauser meg at vi ikke får til mer, når vi har mulighet nå. Likevel, så velger jeg med litt tungt hjerte å melde at SV subsidiert kommer til å støtte regjeringen sitt forslag.» Sa Mona Fagerås, SV, fra stortingets talerstol.

De borgerlige partiene hadde også et forslag om å sende hele forslaget tilbake til transport- og kommunikasjonskomiteen, slik at de kan sende hele utredningen fra Drosjeutvalget til behandling når del 2 av drosjeutvalgets rapport er ferdig. Dette forslaget ble nedstemt, men viste en tydelig borgerlig enighet i spørsmålet, da alle representantene fra H, FrP, V og KrF stemte for forslaget. Likevel var det en markant forskjell under debatten, der Trond Helleland (H) var den tydeligste motstanderen til sentraltilknyttingsplikten, mens Ola Elvestuen (V) minnet om at reformen (frislippet) kom på plass etter at ESA reiste sak mot Norge i 2017 og viste da til at regelverket vi hadde ikke fulgte EU-regler, på bakgrunn av at en sentral ikke fikk godkjent etablering i Oslo i 2013.

Når trer den nye loven i kraft?

Dette vet vi ikke enda, men samferdselsdepartementet kommer med ytterligere informasjon om overgangsordning og når loven trer i kraft. Det er fremdeles usikkert om dette kommer på plass før Drosjeutvalgets rapport del 2 leveres.  

Hva vil bli konsekvensene for medlemmene som følge av sentraltilknytningsplikten?

Det må søkes løyvemyndigheten (fylket der man har kontoradresse) om løyve for å drive sentral. Dette gjelder da alle sentraler, enten den er ny eller gammel. Sentralen må ha en daglig leder.

Følgende krav må oppfylles etter loven i søknaden (fra §4):

a. driver en faktisk og varig virksomhet i Norge,

b. har god vandel,

c. har tilfredsstillende økonomisk evne, og

Sentralen plikter å samle inn, lagre og sende inn informasjon.

1. Sentralen skal ha opplysninger om følgende:

• Løyvehavere som til enhver tid er tilsluttet sentralen
• Sjåfører som til enhver tid er ansatt hos løyvehaverne
• Drosjer som til enhver tid er tilsluttet sentralen med registreringsnummer
• Taksameter som er installert i hver enkelt drosje med serienummer
• Antallet drosjer som til enhver tid er tilgjengelige for sentralen og hvilket geografisk område de dekker
• Drosjer som de tilknyttede drosjeeierne disponerer som er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne

1. Sentralen skal løpende samle inn og lagre elektronisk opplysninger om posisjonsdata for drosjeturer som løyvehaverne loggfører (i taksametrene) i 60 dager.
2. Sentralen skal løpende samle inn og lagre de tilsluttede løyvehavernes elektroniske skiftdata iht. bokføringsreglene. Skiftdataene skal lagres i 5 år etter slutten av regnskapsåret.
3. Sentralen skal løpende samle inn og lagre løyvehavernes pris for drosjetransport der det er fastsatt maksimalpriser.
4. Sentralen sine administrative system skal årlig gjennomgå systemrevisjon for å sikre datasikkerhet og datakvalitet. Revisjon skal dokumenteres med revisorattest eller med en godkjent sertifiserings ordning.
5. Sentralen skal når de blir bedt om det av myndighetene, sende inn opplysningene/ krav som er listet opp over fra nummer 1-5.
6. Opplysningene / krav listet opp over fra nummer 1-5 skal lagres i EØS området og skal være tilgjengelige for myndighetene i det formatet som de krever.

Sentralens øvrige plikter:

1. Enhver sentral skal ha en klageordning. Kunder og andre med klageinteresse kan klage på pris og kvalitet på både sentralen og drosjeløyvehaver sine tjenester. Sentralen skal sørge for at kunden får opplysninger om klageretten, og at klagen kan sendes til Forbrukertilsynet dersom kunden ikke får medhold i klagen.
2. Sentralen skal sørge for at en tilstrekkelig andel av tilknyttede drosjer er utformet eller utstyrt for personer med nedsatt funksjonsevne, si samsvar med gjeldende regler om tekniske krav til universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport.
3. Hvis det er flere sentraler i samme område, kan de samarbeide om å oppfylle pliktene i nummer 2 over.
4. Sentraler som vil drive virksomhet i flere fylker skal sende melding om dette til de aktuelle fylkeskommunene.

Unntak:

Løyvemyndighetene kan gi unntak i punktene over, dvs alt etter overskriftene «sentralen plikter å samle inn, lagre og sende inn informasjon med detaljer. Og sentralens øvrige plikter med detaljer.»

Pålegg om retting:

Løyvemyndighetene kan fatte vedtak med pålegg om retting der sentralen ikke oppfyller krav og etterlever pliktene for sentralløyve, herunder også: «sentralen plikter å samle inn, lagre og sende inn informasjon med detaljer. Og sentralens øvrige plikter med detaljer.»

Forskrifter til loven:

Departementet har etter loven hjemmel til å utarbeide forskrifter til loven som regulerer mer spesifikt kravene til sentraler og sentralens plikter.

Departementet har etter loven hjemmel til å utarbeide forskrifter til loven om hver enkelt løyveordning og utfyllende forskrifter til gjennomføring av loven. Departementet kan i forskrift stille krav til virksomhet som er unntatt fra krav om løyve etter loven.

Fylkeskommunen er løyvemyndighet for sentralløyve.

Ambulanse trenger ikke løyve.

Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra krav om sentralløyve, for særskilte type transporter eller motorvogner dersom det ikke er i strid med internasjonal avtale der Norge er part.

Løyve for sentral er ikke tidsavgrenset.

Fører av drosje, turbil og ruteløyve må under løyvepliktig persontransport ha kjøreseddel i tillegg til førerkort.

Kongen i statsråd (regjeringen) bestemmer når loven gjelder. Bestemmelsene kan tre i kraft på ulik tid. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.