Endringer i yrkestransportloven

Fra 1. januar 2026 får fylkeskommunene nye og tydeligere virkemidler for å sikre drosjetilbudet der markedet ikke fungerer av seg selv. Endringene i yrkestransportloven, med nye paragrafer § 9 a og § 9 b, markerer et skifte fra dagens ordning. Målet er å gi fylkeskommunene større mulighet til å tilpasse tiltak lokalt, samtidig som det stilles strengere krav til vurdering, dokumentasjon og åpenhet.

Norges Taxiforbund mener lovendringen er et viktig grep for å sikre et stabilt drosjetilbud over hele landet. Samtidig understrekes behovet for at fylkeskommunene har kompetanse og kapasitet til å bruke virkemidlene riktig, slik at ordningen ikke fører til ulik praksis eller uforutsigbarhet for næringen.

I dag kan fylkeskommunene gi enerett eller økonomisk støtte til én eller flere løyvehavere i bestemte kommuner. Etter lovendringen kan enerett tildeles for hele eller deler av et fylke – for eksempel én eller flere regioner, eller et område med lav befolkningstetthet. Dette betyr at ordningen kan tilpasses der behovet faktisk er størst, uten å være bundet til kommunegrenser.

At enerettsordningene ikke lenger må følge kommunegrensene, er en av de tydeligste endringene. Dette gir større handlingsrom for lokale løsninger, men kan også gi mer ulik praksis mellom fylker. Lokale føringer og politiske vurderinger kan gjøre det vanskeligere for næringen å planlegge på tvers av grenser.

En annen viktig nyhet er at fylkeskommunen kan kombinere virkemidler. Enerett og økonomisk støtte kan brukes sammen, slik at fylkeskommunen både kan gi eksklusivitet og økonomisk kompensasjon der det trengs for å opprettholde et minimumstilbud.

Lovendringen åpner også for at kontraktsmarkedet – som TT-transport, skoleskyss og pasienttransport – kan inngå i samme ordning som enkeltløyvehavere. Det skal gjøre det enklere å samordne ulike transportbehov i områder med lav etterspørsel. Samtidig understrekes det at fylkeskommunen må vurdere dette konkret og ikke gi enerett til all kontraktskjøring alene.

Enerett kan tildeles både enkeltløyvehavere, drosjesentraler og samarbeidsenheter, så lenge selve kjøringen utføres av løyvehavere med gyldig drosjeløyve. Kravet om nødvendighet videreføres, men skjerpes: fylkeskommunene må kunne dokumentere at enerett eller støtte faktisk er nødvendig for å sikre et tilfredsstillende tilbud.

Varigheten på enerett beholdes med en øvre grense på fem år. Regler for kjøring til og fra enerettsområder endres ikke – drosjer med enerett kan starte turer hvor som helst, mens andre kan kjøre inn og ut dersom turen er forhåndsbestilt.

Den nye loven gir fylkeskommunene et tydeligere ansvar for drosjetilbudet, men også flere ressurserbruk, som krever god planlegging og kompetanse. For drosjenæringen kan endringen bety både nye kontraktsmuligheter og økt konkurranse om enerettsområdene.

Norges Taxiforbund har laget en noe mer utfyllende vurdering av dette – ta kontakt med oss om du ønsker å lese denne.

Oppsummering:

• Lovendring: Ny § 9 a og § 9 b i yrkestransportloven.
• Formål: Sikre et tilfredsstillende drosjetilbud der markedet ikke fungerer av seg selv.
• Enerett: Kan tildeles for hele eller deler av fylket – ikke lenger bundet til kommunegrenser.
• Mottakere: Enkeltløyvehavere, drosjesentraler eller samarbeidsenheter.
• Kombinerte virkemidler: Enerett og økonomisk støtte kan brukes sammen.
• Omfang: Kan omfatte både enkeltmarkedet og kontraktsmarkedet (TT, skole, pasienttransport).
• Varighet: Maksimalt fem år per enerettsperiode.
• Krav: Dokumentasjon av nødvendighet, åpen og etterprøvbar prosess.
• Konsekvenser: Mer lokalt handlingsrom for fylkeskommunene, men også behov for tydeligere kriterier og faglig grunnlag.