Oslo bystyresal, Foto

Et flertall i Oslo bystyre viser til at fritt marked ikke fører til lavere priser der deregulering er prøvd, men det ville ikke de borgerlige ha med. Foto: Oslo kommune/Sturlason

”Kunnskapspartiene” ville fjerne kunnskap

Partiene som oftest markedsfører seg med at de bygger på kunnskap i politikken, Høyre og Venstre, ville ha fjernet kunnskap om erfaringene fra andre land i Oslo kommunes høringsuttalelse om drosjepolitikken.

Flertallet i bystyret avviste dette, og derfor ble omtalen stående, slik byrådet av Ap, SV og MDG hadde foreslått. Rødt og KrF støttet dette.

De borgerlige ville stryke hele avsnittet om ”Erfaringene fra andre land”. Der heter det blant annet:

Departementet nevner deregulering i andre land i sitt høringsnotat, uten å nevne hvilke konsekvenser denne dereguleringen har hatt. Erfaringer fra Sverige og Nederland viser at deregulering av drosjemarkedet ikke nødvendigvis fører til en mer seriøs bransje og lavere priser for forbrukerne”.

Det vises til erfaringene fra Sverige etter dereguleringen i 1990: ”Antallet drosjer økte med 25 prosent, med størst økning i byene. Antakelsen var at friere konkurranse ville gi lavere priser og høyere effektivitet, med stordriftsfordeler og bedre service for passasjerene. Evalueringen ti år senere viste imidlertid det motsatte”.

”I Danmark tok de erfaringene fra Sverige til etterretning da de endret drosjeregelverket. De har beholdt sentralene og innfører gradvis deregulering”.

”Også Nederland fjernet antallsbegrensningen i 2000. Målet var økt konkurranse, forbedrede markedsmekanismer og en styrket rolle for drosjene som en del av persontransporten. De påfølgende årene steg prisene uten at kvaliteten ble bedre. Omsetningen økte, på grunn av høyere priser, ikke på grunn av økt etterspørsel. Også her er erfaringen at drosjebilene trekker inn mot de største byene, og at drosjetilbudet er fraværende utenfor bygrensene”.

Konklusjonen i uttalelsen er at: ”Oslo kommune mener at departementet bør se på erfaringene fra Sverige og Nederland, dersom drosjemarkedet i Norge skal dereguleres, og innføre gradvis deregulering slik det er gjort i Danmark. Dette vil gjøre det mulig å ta hensyn til de erfaringer som gjøres underveis. Frislipp av antall løyver kan bli vanskelig å reversere dersom man finner at innført regelverk ikke fungerer tilfredsstillende”.

”Departementet bør ta høyde for at opphevingen av behovsprøvingen ikke nødvendigvis medfører velfungerende konkurranse, og at bedre teknologi for prisformidling ikke umiddelbart kan kompensere for markedssvikten”.

Ikke vurdert prisutvikling

Her er noen flere sitater fra uttalelsen:

Det er kommunens oppfatning at høringen i for liten grad berører behovet for kontroll og håndheving, passasjerers service- og sikkerhetsbehov og sårbare gruppers behov. Minimal håndheving av reglene kan føre til økt risiko for sosial dumping og skatteunndragelser.

Tilstrømning av drosjer vil ikke bare kunne føre til situasjoner med fulle drosjeholdeplasser og mer trafikk i gatene, det vil også kunne påvirke luftkvaliteten negativt.

Kommunen mener at departementet ikke i tilstrekkelig grad har vurdert prisutviklingen og effektiv konkurranse i storbyene.

Oslo kommune har erfaring med økning i antall løyver. For ca. 15 år siden ble løyvetallet økt til dagens løyveantall på 1780 som følge av etablering av to nye sentraler i Oslo. Drosjeprisene gikk ikke ned, og kommunen mottok etter hvert klager fra næringen som påstod at antallet drosjer var økt så mye at det ble merkbart færre oppdrag til hver enkelt.

Økningen medførte lengre arbeidsdager for løyvehaverne, som måtte jobbe mer for å oppnå samme inntjening. Rekrutteringen til næringen var lav som følge av lite attraktive arbeidsvilkår. Oslo kommune frykter at tilsvarende vil skje når behovsprøvingen fjernes.Resultatet kan bli økt konkurranse om kunder, lave lønninger og dårlige arbeidsforhold, dårlig rekruttering til yrket. Det vil også kunne bli økt trafikk i byen, særlig i sentrum.

Kommunen mener at tilknytningsplikten må opprettholdes. Drosjesentralene har vært en viktig instans for sikring av kvalitet og oppfølging av løyvehaverne. For Oslo kommune, som har ansvar for kjøring av barn, funksjonshemmede og andre grupper med særskilte behov, har sentralene vært et viktig mellomledd.

Med tanke på håndheving og kontroll av miljøkravet, og ikke minst kontroll med det generelle trafikkbildet i Oslo, mener Oslo kommune at løyvedistrikter må opprettholdes.

(Fra bladet TAXI nr 1, 2019) 

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Les også vår personvernerklæring.

Norges Taxiforbund

Lindeberg Næringsvei 26
1067 Oslo
Org.nr. 970237410

Telefon

23 21 04 00

Design: Milla-design.no // Utviklet av: iMaker