Drosjenæringen faller utenfor kampen mot løsarbeid

Regjeringen lanserte 1. oktober en «handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet». I statsbudsjettet for neste år står det:

«Regjeringen vil ha et trygt arbeidsliv for alle, og foreslår i statsbudsjettet for 2023 å styrke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping med 30 millioner kroner».

I tillegg kommer 40 millioner på en egen post mot sosial dumping i transportsektoren i Samferdselsdepartementets budsjett. En egen plan for dette kommer i løpet av høsten, og vil trolig ha mest fokus på varetransporten.

Sannsynliggjøring

Ett av punktene i Regjeringens plan er å «Tydeliggjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven»

«Det er et viktig mål at andelen som befinner seg i en gråsone mellom arbeidstaker og oppdragstaker er lavest mulig. Regjeringen vil derfor gjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven tydeligere. Regjeringen vil også innføre en presumsjonsregel om at arbeidstakerstatus skal legges til grunn med mindre arbeidsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold. Dette gir et viktig signal til de som gjør tilpasninger for å omgå arbeidsgiveransvar. Dette arbeidet er en oppfølging av flertallets forslag i NOU 2021: 9 (Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv)». (Fougner-utvalget, redaktørs anmerkning)

Dette er eventuelt det eneste som kan bidra til en avklaring om hvem som er reelt selvstendige på akseptable vilkår i drosjenæringen, men det forutsetter tett oppfølging fra myndigheters side.

«Yrket er ødelagt»

Avisa Klassekampen har i sommer og høst hatt en serie med artikler som har belyst hvordan løsarbeidermodellen fører til sosial dumping i varetransport. Fokuset har særlig vært på Posten/Bring, og har ført til at selskapene nå sier de vil ansette sine sjåfører.

«Hele bransjen er et helvete» uttalte en sjåfør i starten av serien. Budbilbransjen har «eksplodert» i takt med økt etterspørsel etter hjemlevering av varer. Klassekampen intervjuet 32 sjåfører i bransjen, og de forteller om 12-timersdagr, store yrkesskader og lønn under fattigdomsgrensa.

«De store selskapene har skjønt at de kan utnytte billig arbeidskraft. Yrket er ødelagt», siteres en sjåfør på avisens forside den 13. juni.

Varebiler under 3,5 tonn har ingen løyvekrav eller kjøre- og hviletidsbestemmelser. Sjåførene forteller om en arbeidsdag nokså lik den mange drosjesjåfører i Oslo-området kan oppleve. Med uforutsigbar inntjening og tidsbruk, økte utgifter, altfor mange som konkurrerer med priser som ikke er til å leve av. Takstene pr levering settes av oppdragsgivere. Ofte opereres det med gratis frakt overfor kundene. Regjeringen varslet nylig at de vil endre denne grensen til 2,5 tonn.

Bring ga etter

Selskapet Bring, som eies av det statlige Posten, er en storaktør i dette markedet. De svarer på samme måte som Uber har gjort i mange år; forsikrer om at de er en seriøs aktør og at mange av sjåførene «trives med friheten og fleksibiliteten med å være selvstendig».

Advokat i Fagforbundet, Kjetil Edvardsen, sier at kontraktene kan være ulovlige. Bring sier at de ikke beskriver et ansettelsesforhold, men Edvardsen tror de vil slitt med den påstanden i retten.

Det samme er sagt om Ubers kontrakter, og rettsinstanser i flere land har sagt at sjåførene er å anse som ansatte, med de sosiale rettighetene det innebærer. Men i Norge er saken ikke prøvd ennå.

 «Budbil i blindsona» er tittelen på den artikkelen 17. juni. En sjåfør for matleverandøren Odas sier «det er som et rotterace» og tida hos en underleverandør som «et helvete».

Regjeringspolitikerne svar er at sjåførene ikke skulle ha vært selvstendige, men ansettes. Det er altså hovedvirkemiddelet i den nye planen. Et flertall av stortingspolitikere vil allmenngjøre tariffavtalen i bransjen, noe som vil gi en minstelønn – forutsatt at de altså er ansatte.

14. oktober kunne Klassekampen melde at Posten/Bring snur, og vil ansette 200 sjåfører. De som har kjørt tidligere som selvstendige, må likevel søke på jobbene.

Ikke prioritert

Regjeringen vil også bidra til at offentlige kontrakter skal sørge for anstendige vilkår, men persontransport er ikke et prioritert område. I første omgang er det bygg/anlegg og renhold som er i fokus. I planen står det:

«Mobilisering av innkjøpermakten er et sentralt virkemiddel for å forebygge sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Mange kommuner, fylkeskommuner og offentlige virksomheter stiller seriøsitetskrav i sine kontrakter. Regjeringen vil følge opp dette gjennom Norgesmodellen og etablere nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Norgesmodellen vil ta i bruk et bredt spekter av virkemidler, som regelverksendringer, økt veiledning og utvikling av digitale hjelpemidler. Modellen skal utvikles gradvis, og vil i første omgang omfatte bransjene bygg/anlegg og renhold».

Mot svart økonomi?

I planen inngår også å «Styrke samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ) på regionalt og nasjonalt nivå».

Her skal Skatteetaten og partene i arbeidslivet arbeide med tiltak for å bidra til like konkurransevilkår, gode arbeidsplasser og etterlevelse av regelverk. «SMSØs regionale ledd omorganiseres i løpet av 2022 for å styrke dette samarbeidet. Målet er å gi de enkelte regionene mer frihet i oppgaveløsningen, og at det skal være partenes behov og kapasitet som former aktiviteten. Samarbeidet tar utgangspunkt i hovedorganisasjonene i arbeidslivet, samtidig vil det være åpent for andre aktører og interessenter å delta».

Heller ikke her er det åpenbart at det påviste problemet med tredjepartspartsrapportering i drosjenæringen vil bli løst.

Frislippet fortsetter

Imens fortsetter frislippet av drosjeløyver og enkeltmannsforetak som tar oppdrag for Uber, Bolt og Yango på samme premisser som de underbetalte sjåførene og sykkelbud for Bring, Oda, Wolt med flere.

Men drosjeløsarbeiderne kan jo forsøke å kompensere med ågerpriser fra kunder som praier dem på gata. Mens de kjører for dumpingpriser for Uber, Bolt og Yango.

Fra TAXI nr 5, AH