Forbrukerrådet Anne H. Rygg, Foto

Hvordan ble Forbrukerrådet redskap for mørkeblå politikk og Uber? Jo, en mørkeblå ubertilhenger, Anne H. Rygg, fikk legge premissene, stikk i mot konklusjonene fra rådets egen utredning.

Forbrukerrådet driver blå politikk

Hvordan kan det ha seg at Forbrukerrådet støtter å fjerne taxititilbud døgnet rundt, oppheve maksimalpriser og fremme alles kamp mot alle – som bevislig gjør taxi dyrere og mer utrygg?

Og hvordan kan de ignorere den mest opplagte observasjonen i sin egen taxiutredning fra 2013, nemlig denne:

”Forskningen og erfaringene fra land der behovsprøvingen er opphevet, viser at et frislipp i antall løyver gir risiko for overetablering, økte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet på tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud på visse tider av døgnet.”

- Det var godt sagt, sa Øystein Langholm Hansen (A) som siterte dette i stortingsdebatten 4. juni.

Forbrukerrådet måtte for skams skyld ta med dette sitatet i sin høringsuttalelse, men det fikk ingen virkning på konklusjonen, som ble fullt frislipp og ja til ”delingsøkonomien”.

Hvordan endte Forbrukerrådet som en ekstrem støttespiller for Uber – til og med for å fjerne ethvert løyvekrav for å kjøre taxi?

Uegnet for konkurranse

Forbrukerrådet er en av de tunge samfunnsinstitusjonene i Norge, bare i kraft av sin rolle på vegne av norske forbrukere, ofte i kamp med tunge kommersielle interesser. Derfor har de som regel fri bane til mediene, og lite kritisk blikk fra disse.

Men hvordan står det til med den faglige tyngden og seriøsiteten? Hvem er det som egentlig lager politikken, når rådet uttaler seg om politikk? Først litt historikk.

Da konkurranse i taximarkedet ble diskutert i 1998, uttalte daværende direktør i Forbrukerrådet, Per Anders Stalheim, følgende.

"Drosjetjenesten egner seg ikke for konkurranse. For at markedet skal virke som ønsket, må det være balanse mellom selger og kjøper. En part må ikke ha makt over den andre. Det må være alternativer der og da for den som skal kjøpe, og kundene må ha informasjon slik at de kan sammenligne både priser og kvalitet. For de fleste taxikunder vil disse kravene ikke være oppfylt".

Gjennom årene har Forbrukerrådet naturlig nok hatt et kritisk lys på drosjemarkedet, på priser, service og episoder, men stort sett bare i Oslo, og uten å reflektere over hvorfor problemene var størst der konkurransen var størst.

Utredning i 2013

I 2013 gikk man grundigere til verks, og satte i gang en større utredning- ”Høring om taximarkedet på konkurranseutsatte steder i Norge 2013”.

Rapporten ble initiert av fagdirektør Anne Haabeth Rygg, med politisk bakgrunn i Oslo Høyre. Hun hadde samme virkelighetsoppfatning som partiet sitt, noe som preget alle hennes utspill mot næringen. Problemer og prisdifferanser i Oslo skyldtes ikke byrådets konkurransepolitikk eller særtrekk ved markedet, men ”taxinæringen”.

Rapporten ble imidlertid utarbeidet av fagmedarbeidere uten Ryggs politiske agenda. Den ble derfor ganske saklig og grundig.

Den startet slik: ”Taximarkedet er lett å uttale seg om, men vanskelig å forstå”. ”Forsøket vårt på å sette oss inn i taximarkedet har vært en kjøretur blant paradokser. Taximarkedet er mer spesielt enn det vi ser fra baksetet”.

Norges Taxiforbund var slett ikke enig i alt som ble hevdet i rapporten, men anså i hovedsak at den var faglig holdbar. Vi laget et kommentarnotat som ble oversendt departementet.

Det gjorde også Anne Rygg og direktør Randi Flesland, og det er påfallende hvordan følgebrevet forsøker å dra konklusjonene i en retning det ikke var dekning for i rapporten. Den ble ikke helt etter Ryggs liberalistiske smak.

Advarte mot frislipp

I sammenheng med rapporten holdt Forbrukerrådet også en taxikonferanse, der næringen var godt representert. Ett av innleggene kom fra Amsterdam, og forklarte hvorfor frislippet der ble mislykket, og hvordan innstramminger ble gjort for å begrense antallet drosjer i sentrum og holde prisene under kontroll.

I 2015 deltok en av dem som utarbeidet rapporten i 2013, juristen Janne Pedersen, på en taxikonferanse i regi av Norsk Transportarbeiderforbund. En av hennes plansjer het ”Fortsatt regulering”.

”Forbrukerrådet advarer mot frislipp” var tittelen i TAXIs referat i nr 4, 2015. Pedersen og rådet ønsket å fjerne personlige løyver, men advarte kraftig mot en generell liberalisering. Sverige og Irland ble brukt som eksempler som ikke var til etterfølgelse, som i rapporten.

”I Irland er det fullstendig overetablering og det utgjør et kjempestort kvalitetsproblem. Drosjesjåfører sover i bilen, og det bærer den preg av”, sa Pedersen. Hun roste også innstrammingene som var gjort i Nederland.

Delingsøkonomi

Da Delingsøkonomiutvalget avga sin rapport i 2017 var direktør Randi Flesland en del av flertallet som gikk helt inn på Ubers premisser. Hun hadde åpenbart glemt rapporten. Da hadde både Rygg og Pedersen forlatt Forbrukerrådet til fordel for NAF.

Derfor ble plutselig NAF interessert i taxipolitikk. Ut av det blå, og uten at et eneste menig medlem hadde hørt om det, uttalt NAF seg positiv til utvalget og for en total fjerning av taxiløyver etter Ubers modell. NAF og Forbrukerrådet hadde nærmest identiske høringsuttalelser i store deler. Haabeth Ryggs klo var tydelig.

Så er det interessant det som skjer i 2018. Da kommer de igjen med høringsuttalelser, til yrkestransportloven, men de er ikke riktig så samstemte. Da har nemlig Rygg sluttet i NAF, men ble hyret inn som rådgiver for Forbrukerrådet. Deres høringsuttalelse ble dermed den mest ekstreme i hele høringen, om en ser bort fra Uber selv. Bort med løyvekrav.

NAFs uttalelse, derimot, ble nå noe mer moderat, og advarte sterkt mot friåkere, i Janne Pedersens ånd.

Kampanjepreg

Utspillene mot drosjenæringen i Ryggs tid i Forbrukerrådet fikk etter hvert preg av en kampanje mot næringen, spesielt i Oslo, som egentlig var eneste fokus.

Også da var det tendensiøse undersøkelser om utrygghet i taxi. Taxiforbundet reagerte kraftig på rådets påstander i forbindelse med et program i NRK Brennpunkt i mars 2015. Det var samme type undersøkelse som ble kritisert av Pål Silseth i forrige TAXI, med tendensiøs spørsmålstilling.

Også den gangen kunne forbundet vise til grundigere kundeundersøkelser med helt andre resultater. Heller ikke da var det noe statistisk belegg for påstandene.

Denne iveren etter å ”ta” taxinæringen på generelt og høyst unyansert grunnlag manifesterte seg ved en spekulativ videofilm som ble laget for å understreke utryggheten ved taxi, og samtidig agitere for frislippet. Filmen vakte kraftige reaksjoner i næringen, her er tre av dem fra Forbrukerrådets Facebookside:

Bent Skogli : ”Dette er rett og slett mobbing av en hel næring. Av utrolig mange ærlige arbeidsfolk som jobber 24/7 for svært lave lønninger. Dette er direkte lavmål av Forbrukerrådet og må få følger”.

Lars Einar Røed: ”Direkte kvalmt. 16 000 mennesker i Norge har dette som sin arbeidsplass . Skjerpings Forbrukerrådet ”.

Thomas Wiigh Larsen (dansk taxieier): ”Forbrukerrådet:: hvorfor bruger i så baggrunds musik der for indslaget til at lyde som en gyserfilm hvor det sidste du oplever inden du dør er at køre i en taxa. Det er temmelig dårligt stil og virker klar som om nogen har bestilt dette indslag så det skræmme mere end det gavner”.

Faglig eller politisk?

Forbrukerrådets oppheng har vært som høyresidens i Oslo: Klager på prisforskjeller og høye priser, men uten forståelse for årsakene, som man lett kunne finne i egen utredning fra 2013. Både i sitatet i starten her, og i avsnittet med overskriften ”Taximarkedet er ikke som andre markeder”.

En konklusjon der etter studier og intervjuer er at ”taximarkedet i alle fall for enkeltkunder ikke alltid virker etter tradisjonelle markedsøkonomiske prinsipper. Et av de mest oppsiktsvekkende trekkene ved markedet er at prisene stiger når tilbudet øker”.

”Erfaringene fra andre land viser den samme tendensen til økte priser i spotmarkedet når antallet taxier øker. I Nederland førte en deregulering til så stort press på prisene at man valgte å videreføre et system med maksimalpriser”.

Videre: ”Ukyndige kunder som ikke kjenner markedene og prisnivået, risikerer å betale ågerpris som i Sverige. Fra et forbrukerperspektiv er dette en svært uheldig effekt av en deregulering”.

Dette kunne man jo ha tatt lærdom av, men da nåværende direktør Inger Lise Blyverket skulle uttale seg til P4 den 17. april i år om VGs oppslag om ulike priser i Oslo, sier hun:

”Det er en veldig stor og uforklarlig prisforskjell. Det er vanskelig i et veldig uoversiktlig marked, både for både for passasjer og for oss som Forbrukerråd å få oversikt over hvorfor prisene blir som det blir. Det kan vi ikke lenger leve med. Konkurransen er ikke god nok i dag når de kan operere med den type prisforskjeller”.

Slik kan en altså avsløre sin inkompetanse i omtalen av et marked som altså ”ikke er som andre markeder”. Og ende opp med konklusjoner stikk i strid med den kunnskap man selv har funnet fram til.

Bedre for forbrukerne?

Toppen av det hele kom da Blyverket i en annen sammenheng sa at sier at frislipp skal gjøre ”taximarkedet mer lik vanlige markeder”. Hun kan altså oppheve markedssviktene ved å late som om de ikke finnes, og kan trylles vekk ved å fjerne de reguleringene som nettopp er etablert for å dempe effektene av dem.

Slik ender Forbrukerrådet med et politisk standpunkt, like preget av skylapper som de blå i politikken., langt fra sin egen utredning, og langt unna forbrukerinteressene.

For hvilke forbrukere har bedt om at taxi 24/7/365 skal fjernes? Hvem har bedt om at maksimalprisene skal oppheves når dette bevislig fører til prisøkninger for forbrukerne?

Hvilke forbrukere har bedt om at norske drosjesjåfører ikke skal ha anstendig lønn, men erstattes av hobbydrift i en ”delingsøkonomi”?

Og når skapte det økt trygghet? Har Blyverket satt seg inn i all utrygghet som finner sted i Ubers og Lyfts biler, og selskapenes totale mangel på kontroll med sine sjåfører i land der de opererer?

Og tilbake til spørsmålet: Hvem lager politikken? Svaret kan være enkeltpolitikere med en egen og sterk agenda, som i dette tilfelle liberalisten og høyrepolitiker Anne Haabeth Rygg. I tillegg til en toppsjef og administrasjon for øvrig uten tilstrekkelig kompetanse og/eller integritet til å gjennomskue agendaen og påstander uten faglig belegg.

Slik er Forbrukerrådet gjort til nyttig idiot for uber-lobbyen. Også Blyverket kan ha godt av å lese Hubert Horans avkledning av humbugen.

Deretter kan Forbrukerrådet og taxiforbundet kanskje gjenoppta dialogen, og se at kundene er tjent med en regulert og seriøs næring der sjåførene har lønn for jobben.

Redaktør Atle Hagtun, artikkel i bladet TAXI nr 4, 2019. 

På denne siden brukes informasjonskapsler ("cookies") til å få statistikk over bruk av sidene våre og for å gi ekstra funksjonalitet til deg. Ved å fortsette å bruke siden bekrefter du at du godtar det.

Les også vår personvernerklæring.

Norges Taxiforbund

Lindeberg Næringsvei 26
1067 Oslo
Org.nr. 970237410

Telefon

23 21 04 00

Design: Milla-design.no // Utviklet av: iMaker