Knusende høring om ny kontrollutrustning i taxi

Et enormt flertall av høringsinstansene går imot Solberg-regjeringens forslag om en rent digital kontrollutrustning i drosjer, som alternativ til dagens taksameter. Forslaget bygger på at taksameter er en fordyrende etableringshindring, men vil i stedet bli dyrere både for gamle og nye i næringen. Dessuten vil det skape mye større fare for svekket kontroll, ulik konkurranse og mer svart arbeid.

I Norge er det tre leverandører av teknologi til drosjenæringen, Cencom, IFT og TDS (se faktaboks i bunnen av saken). De representerer den fremste ekspertisen på området, men ble ikke tatt med på råd under departementenes arbeid med saken. De ble heller ikke invitert som høringsinstanser, men har sendt inn svar på egenhånd.

Her er noen utdrag fra deres uttalelser, gjengitt fra bladet TAXI nr 1, 2022. Vi kommer tilbake til andre høringssvar. 

Gale premisser for høringen

Taksameterleverandørene bestrider selve hovedgrunnlaget for forslaget om et alternativ til taksameter, nemlig at dette skal bli billigere. De påpeker store merkostnader også for den etablerte næringen, og stor fare for mer svart arbeid og ulik konkurranse.

Alle de tre selskapene kan levere alternative løsninger, men mener utstyr fastmontert i bilene, er nødvendige for å sikre kontroll.

Dyrere

Cencom, som har appen Taxifix, påpeker at moderne taksametersystemer har blitt sikrere og billigere de siste ti årene. Systemene håndterer alt fra enkle app-bestillinger til avansert samkjøring for det offentlige.

- Det nye forslaget til regelverk for kontrollutrustning i drosje er svært omfattende og innfører en rekke nye endringer og krav til allerede eksisterende godkjente systemer. Disse må tilpasses og en rekke nye systemer og funksjoner må lages. Dette vil påføre leverandørene store kostnader for utvikling, godkjenning, drift og vedlikehold. Det vil også være svært kostbart å utvikle, godkjenne, drifte og vedlikeholde en ren digital kontrollutrustning iht. forslaget. Disse nye kostnadene må dekkes inn og vil føre til økte etableringskostnader for nye aktører og økte kostnader for eksisterende aktører i bransjen.

Måleinstrument

I det nye forslaget står det at «kontrollutrustningen skal beregne parallelltakst for faktisk kjørt rute». For å gjøre dette må kontrollutrustningen måle distansen kjørt på turen ut fra GPS/kartverkdata og måle tiden det tok å kjøre turen. Dette gjør kontrollutrustningen til et måleinstrument som må følge Måleinstrumentdirektivet (MID) Direktiv 2014/32/EU.

I forslaget står det at det ikke skal være mulig å bruke kontrollutrustningen uten at opplysningene er kontrollert ved oppkobling mot løyve- og kjøretøyregisteret. Dette vil gjøre kontrollutrustningen sårbar hvis noen av disse registrene er utilgjengelig eller ute av drift, ved nettverksfeil og i områder med dårlig/uten mobildekning.

Cencom mener også at kontrollutrustning uten fastmontert enhet, kan gi økt svart kjøring:

«Drosjer med denne typen kontrollutrustning vil bli forsøkt praiet, spesielt i storbyer og i perioder med stor pågang. Det er stor sannsynlighet for at noen av disse vil falle for fristelsen og akseptere oppdrag mot kontant betaling som ikke registreres i kontrollutrustningen».

Vårt forslag er at man viderefører dagens krav til taksameter, konkluderer Cencom.

Ikke teknologinøytralt

ITF mener behovet for nytt regelverk er til stede, også om man velger kun å videreføre taksameterplikten. - Vår samlede oppfatning av høringsforslaget er likevel at det gjenstår betydelig videreutvikling før forslaget til en digital kontrollutrustning kan bli et trygt alternativ som bygger opp om målsetningene som er satt (riktig pris, riktig rapportering og kundens sikkerhet).

Samtidig medfører forslaget til felles regelverk at alle taksametre i det norske markedet må gjennom en betydelig oppgradering, fordi mange løsningsforslag er basert seg på en annen teknologi enn den taksametrene er bygget på. Slik sett kan man fastslå at lovforslaget ikke er teknologiuavhengig, hvilket har vært et uttalt mål.

Systemer utenfor?

- Vi ser ikke i høringsforslaget eksplisitte krav til at formidlere pålegges å ha en kontrollutrustning integrert i sitt system, og vi ser ingen forslag til forbud mot å formidle turbestillinger direkte til en drosje - det er kun løyvehaver som står ansvarlig for å benytte en godkjent kontrollutrustning.

Dersom dette er korrekt oppfattet, vil det åpne for følgende løsninger i praksis:

• Formidlingsløsninger som for eksempel appene Svippr, 07000, TaxiFix og Vy blir ikke underlagt dette regelverket. De sender turbestillinger til sjåfør via taxisystemer med tilkoblede taksametre. Da vil alle krav dekkes av taksameter, systemansvarlig og driftsansvarlig.

• Formidlingsplattformer (Uber, Bolt, Yango m.fl.) som ikke finner det hensiktsmessig å tilpasse sine sjåførløsninger til særnorske regler for digital kontrollutrustning, kan velge å si at de forutsetter at drosjene som kjører for dem har innmontert taksameter. De kan fortsette å distribuere turbestillinger til deres egen sjåførapp, og det blir opp til sjåføren å legge inn omsetningen i taksameteret manuelt.

ITF har ingen motforestillinger mot disse løsningene, men slik praksis setter krav til andre tekniske løsninger og regelverk enn det vi kan se er vurdert i høringsdokumentene.

De tekniske forutsetningene som er lagt til grunn for utforming av reglene, synes i stor grad å ta utgangspunkt i egenskaper man finner i en smarttelefon. En rekke av forslagene kan ikke realiseres i en kontrollutrustning, når denne er et MID-godkjent taksameter. I tillegg settes det uhensiktsmessige tekniske krav til taksametre, som egentlig oppstår på grunn av svakheter i en heldigital kontrollutrustning.

Feil i kartverk

Vår største tekniske innsigelse til forslaget om en digital kontrollutrustning, er knyttet til prisberegning. Løsningen som utfyllende er beskrevet i det tekniske vedlegget forutsetter implisitt at kartverkene er korrekte – hvilket de ikke er.

Avslutningsvis vil vi oppfordre til en tettere praktisk dialog med fagmiljøene i bransjen, både hos formidlingsplattformene og hos systemleverandørene. Drosje er en svært kompleks form for persontransport og det finnes i liten grad dyp kompetanse om dette fagdomenet utenfor de operative aktørene i bransjen, skriver ITF.

Frykter feilaktig grunnlag

TDS oppsummerer sine hovedpunkter slik:

• Anskaffelse av dagens teknologi er ikke et etableringshinder, hverken økonomisk eller teknisk.

• Drosjenæringen er allerede digitalisert, alle lovlige leverandører leverer gode løsninger i tillegg til taksametre.

• Dagens GNSS teknologi er ikke god nok til å bergene korrekt parallelltakst.

Ettersom systemleverandører ikke har vært hørt i forbindelse med ferdigstillelsen av høringsforslaget, er vi redd beslutninger fattes på feilaktig eller mangelfullt grunnlag. I motsetning til hva høringsnotatet gir inntrykk av, har drosjenæringen vært digital i mange år allerede.

Kan manipuleres

Dagens GNSS-teknologi er ikke tilstrekkelig for å bregne korrekt parallelltakst, som er en forutsetning for å gi korrekt pris i forslaget. Ytre påvirkning, trafikale hendelser og varierende dekning vil gjøre at målingene ikke vil være etterrettelige, og det vil være forbundet med stor usikkerhet om kunden har betalt riktig pris eller ikke.

Den andre løsningen kan føre til at både kunder løyvehavere og myndigheter vil ha store problemer med å få god dokumentasjon på transportene.

Felles for begge forslagene er at passasjerer, løyvehavere og myndigheter mister den tilgangen på sikre data de sikrer seg i Forskrift om krav til taksametre i 2010, mener TDS.

Faktaboks:

CenCom AS er den største leverandøren av taksametre og trafikkdirigeringsløsninger til drosjebransjen i Norge, med rundt 40 prosent av markedet. Selskapet er datterselskapet av Oslo Taxi, og har appen Taxifix.

ITF AS (Internet Trafikk Formidling) er en ledende norsk leverandør av taxisystemer, knyttet til Taxus-gruppen av drosjesentraler, med 07000 Bergen Taxi som den største. Har formidlingsløsningene Svippr og 07000, og er i bruk i mer enn 2.500 løyver i dag.

TDS AS(Transport Data Systems) er en av landets ledende taksameterleverandører, og leverer taksametre og annen måleutrustning for person- og godstransport til kunder i Norge og EU. Pr desember 2021 har flere enn 1950 drosjer i Norge taksameter fra TDS.