Seks spørsmål til partiene – slik svarer de om drosjepolitikken

Seks spørsmål til partiene

I forkant av valget har Norges Taxiforbund stilt seks spørsmål til de politiske partiene. Vi ber dem klargjøre hvordan de vil forme fremtidens drosjepolitikk:

1. Regulering og kontroll
   Vil dere sikre reell kontroll i drosjenæringen – slik at alle aktører følger like regler, betaler skatt og bidrar til en seriøs næring?
2. Yrkesstatus
   Bør drosje fortsatt være en regulert næring man kan leve av – eller åpnes for deltidskjøring uten krav til drift og ansvar?
3. Kvalitet og sikkerhet
   Støtter dere krav til fagkompetanse, vandel, språk og bruk av godkjent taksameter/typegodkjent kasseapparat – for å sikre korrekt registrering av omsetning og trygg transport?
4. Pris og forbrukerbeskyttelse
   Bør det innføres makspris eller takstsoner i gatemarkedet – for å hindre overprising og uforutsigbarhet for kundene?
5. Plattform vs. tradisjonell drift
   Hvordan vil dere sikre like vilkår mellom plattformselskaper og vanlige sentraler – når det gjelder skatt, løyver og arbeidsgiveransvar, særlig i lys av utfordringene med GIG-/plattformøkonomi og sosial dumping?
6. Ladeinfrastruktur og tilgjengelighet
   Vil dere sikre offentlig støtte til etablering av ladeinfrastruktur for elbiler i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt, slik at hele landet får et godt tilbud?

Slik svarer partiene:

Arbeiderpartiet (Ap)
Ap viser til at de allerede har innført sentraltilknytning, fagkompetansekrav og makspris.

De vil styrke kontrollen gjennom samarbeid mellom etater og sikre fylkeskommunenes rolle som løyvemyndighet. Ap mener drosje skal være et yrke man kan leve av og vil igangsette en prosess med partene i arbeidslivet for bedre arbeidsvilkår.

Plattformaktører skal pålegges samme krav som sentraler. Ladeinfrastruktur skal være markedsdrevet, men Enova støtter der det trengs.

Sosialistisk Venstreparti (SV)
SV sier de har presset på for oppryddingen. De vil ha regulert antall løyver, makspris, og at én bil bare kan være tilknyttet én sentral.

Plattformøkonomien betegnes som problematisk, og SV vil hindre sosial dumping.
De vil sikre at drosjenæringen sees som en del av kollektivtransporten, og satse på massiv utbygging av ladeinfrastruktur.

Rødt
Rødt vil reversere liberaliseringen og gjeninnføre kjøreplikt, sentralplikt og taksameterkrav.

De ser for seg at sjåfører kan ansettes fast med fastlønn og skiftordninger. De støtter makspris og mener plattformene må underlegges strenge krav.
Ladeinfrastruktur skal bygges ut over hele landet med støtte fra Enova.

Miljøpartiet De Grønne (MDG)
MDG støtter regulering og krav til kompetanse, men åpner for deltidskjøring under visse rammer.

De støtter makspris og ønsker at plattformselskaper skal ha samme rammer som sentraler, med rapporteringsplikt. MDG vil øke offentlig innsats for å bygge ladeinfrastruktur der markedet ikke leverer.

Høyre
De ønsker krav som i dag, men er åpne for justeringer. Krav om taksameter mener de er utdatert, og regelverket bør bli mer teknologinøytralt og fremme modernisering samtidig som forbrukerrettigheter styrkes. Høyre støtter makspris i markedet.

Når det gjelder plattformaktører og sentraler, mener Høyre at systemene er ulike, men begge må ettergås slik at loven følges. Det skal ikke være rom for sosial dumping. De vil bygge ut ladeinfrastruktur over hele landet.Høyre

Venstre
Venstre ønsker mer konkurranse, men innenfor ryddige rammer. De støtter makspris i Oslo og mener regelverket må åpne for teknologiske alternativer til taksameter. Venstre vil gi overgangsordninger til sentraltilknytning og understreker at rapportering til Skatteetaten må gjelde alle.

De vil bygge ut nullutslippsinfrastruktur og skjerpe miljøkrav.

Kristelig Folkeparti (KrF)
KrF mener drosjenæringen må ha forutsigbar regulering og god kontroll av gjeldende bestemmelser. Transport skal være trygg, og godkjente taksametersystemer er viktige for å sikre korrekt registrering og etterprøvbarhet.

De vil ha et trygt og seriøst arbeidsliv, men samtidig legge til rette for tilstrekkelig konkurranse og næringsfrihet. KrF ønsker en struktur som gir forutsigbarhet i prisene og hindrer prissjokk for kundene.

De mener reguleringen må ta høyde for teknologisk utvikling, og vil sikre en nasjonal, sammenhengende infrastruktur for nullutslippskjøretøy med støtteordninger der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Senterpartiet (Sp)
Sp vil sikre reell kontroll i drosjenæringen og viser til at frislippet under Solberg-regjeringen skapte kaos og useriøse aktører. De har presset på for å gjeninnføre antallsregulering, driveplikt, sentraltilknytning og strengere rapporteringskrav til Skatteetaten. De vil også gjeninnføre fylkesvise løyvedistrikt og beholde HC-løyver som egen kategori.

Sp mener drosje skal være et yrke man kan leve av, og støtter krav til fagkompetanse, vandel, språk og godkjent taksameter. De er imot åpne API-krav i taksameter. Makspris bør gjelde også i spotmarkedet. Plattformaktører skal pålegges samme krav som sentraler, og sentralene må kunne styre flåten effektivt, særlig for pasient- og skolekjøring.

De vil sikre offentlig støtte til ladeinfrastruktur i områder der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Pasientfokus
Pasientfokus er særlig opptatt av distriktene. De vil sikre at drosje fortsatt er et yrke man kan leve av, støtter makspris og kontroll, men advarer mot absolutte elbilkrav.

I Finnmark og værutsatte strøk må bensin- og dieselbiler kunne inngå i anbudene.

Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet har ikke svart på spørsmålene fra Norges Taxiforbund.

NTs vurdering
Møtet i Alna viste at drosjenæringen er en viktig del av valgkampen, og partienes svar bekrefter at det er store forskjeller i hvor langt de vil gå for å regulere næringen.

Norges Taxiforbund mener regjeringen har levert mye bra:
Vi har fått tilbake sentralplikt, krav til taksameter, tydeligere ansvar for fylkeskommunene og styrket kontroll. Markedet er mer ryddig enn det var etter frislippet.

Men vi konstaterer også at et regjeringsskifte kan sette disse forbedringene i spill. En borgerlig regjering vil trolig åpne for ny deregulering. Dermed står valget 8. september ikke bare om hvem som styrer landet, men også om drosjenæringens framtid: Skal vi videreføre arbeidet for en seriøs, trygg og regulert næring – eller risikere et nytt kaos?